blogg.no » jenterogpubertet

Gje og ta eit liv

Kondomen sprekk. Du har fått eit liv. Det er framleis ikkje sikkert at du vil bli født.

«Vi har vore litt uheldig» er noko ein kanskje føler at ein har høyrd litt for ofte. Det er då det er på tida at dei kommande foreldra tek eit val. Om dei vel å la barnet leve eller om barnet må døy. Sjølv tenkjer eg som så at det avgjerande er å tenkje på om det komande barnet vil kunne få eit godt liv.

 

Eg har høyrd at det er mange som brukar uttrykket «verdig» når det er snakk om livskvalitet. Som sagt av Aud Blegen Svinland i Dagbladet «Det handler om makt, og kvinner skal få beholde makten til å bestemme over seg selv». Etter det eg har forstått vil dette sei at kvinnene skal sjølve få ta del i om kva som er rett og galt for det komande barnet. Om omgjevnadane er godt nok tilrettelagde, og om ho sjølv både mentalt og økonomisk vil ha moglegheit til å kunne ta vare på det. Eller tenk om barnet skulle vise seg å ha ei funksjonshemming eller ein anna form for genfeil? Korleis skal ein då stille seg til dette problemet? Skal ein tenkje slik at dette livet er verdt like mykje som livet til eit barn som ikkje har denne genfeilen? Eller skal ein sjå realiteten i auga at ein ikkje er kapabel til å handtere ei slik problemstilling. Eller kanskje du er ein person som ikkje kan sjå at dette er eit problem? I dagbladet, 22.03.2003 stod det skriven at «i spesielle tilfeller kan kvinner eller par som er i en vanskelig livssituasjon, og som mener de ikke vil klare den ekstra belastning et funksjonshemmet barn kan medføre, få tilbud om genetisk fosterdiagnostikk». Slik eg ser det kan ein då skilje ut kva for born ein vel å setje ut til livet om ein slik genfeil skulle oppstå.

 




 

Kan ein faktisk endre på genene før ein blir født? Kva for konsekvensar vil dette få vidare? I Knut G. Bergdal si tekst står det skriven; «Genterapi på mennesker er under utvikling for forskjellige sykdommer», vil dette då sei at vi kan redde fleire liv som er ønska frå byrjinga av? Kanskje slike «kondom uhell» kan vere nok til å setje i gong ein prosess som langt inni hovudet til foreldra eigentleg var ønska? Enn om denne forskinga går for langt? Vil ein då byrje å tenkje så langt som at om ein ikkje får endra på den skeive nasen til barnet at ein då vel å ikkje ha barnet?

 

Eg håper då at det ikkje vil ende slik, at forsking som kan redde liv blir nytta til noko så overfladisk som å endre på utsjånaden til eit ufødd barn. Eg undrar meg korleis mora til barnet føler det mentalt etter ein abort, om ho då ønska det sjølv og ikkje vart pressa. Ville verda ha gått under dersom ein ikkje kunne vel å ikkje gje den ufødde eit liv?

 

Vil du få eit liv?

 

Vennskap - verdifult

Mange ungdommer tenker på vennene sine som de de har nærmest. Det er vel kanskje derfor nettopp det å ha venner kan virke så sårbart? Hvem er man villig til å la komme innpå en selv?

 

Mange av våre venner møter vi hver dag på skolen, barnehagen, eller jobb. Det var i det minste slik det var før. Nå derimot velger mange å betro seg til mennesker de aldri har møtt før. Enten det er en fagperson eller det er mennesker man snakker med over internett.

 




http://browse.deviantart.com/?qh=&section=&global=1&q=friendship#/dgpz1q

 

Av egne erfaringer forsvinner alltid disse "vennene" fra Internett eller de snur seg mot deg og det viser seg at du bare var en gjenstand for at de selv skulle få nærkontakt med noen. Dersom man da til slutt ikke klarer å gi mer av seg selv til noen vil man heller ikke kunne opprettholde et godt vennskap. Vennskap er basert på gjensidighet. Både det å ta, og å gi. Så selv om mange mennesker kan komme til å skyve deg fra seg må du ikke gi opp, ikke ha misstillit slik som jeg har til andre mennesker. For all del, ikke legg ut hele livshistorien din til noen på Internett, men snakk med noen i hverdagslivet. Det er da slik et vennskap blir dannet.

Hva ønsker dere å lese om?

Det går litt tregt fortiden da jeg ikke helt vet hva som mangler av informasjon og lignende. Hva er det dere lesere ønsker å lese om?

Kan kommentere her eller sende oss en mail på jenterogpubertet@live.no

Møte i virkeligheten

Las nettopp denne artikelen (som også ligger på forsiden av nettby idag, om ei jente som hadde møtt en hun TRODDE hun kjente.

"Et år etter voldtekten forteller 17-åringen fraNordhordland sin historie for å advare andre. Nå ser ho frem til å få hjelp fra BUP. Foto: Avisen Nordhordland!
(http://www.ba.no/nyheter/article5206099.ece)

Som det står i artikelen så hadde de snakket fortrolig i ett år og hun hadde i løpet av denne tiden fortalt han mye om seg selv.

Jeg selv har opplevd noe lignende gjennom nett, men jeg møtte han aldri. Min historie vil forbli uskrevet her en stund til.

Men som hun oppfordrer i artikkelen så burde man møtes blandt folk, og du selv BURDE/MÅ ha med deg noen venner. Og dersom noe ikke stemmer (som for eksempel at han løy på alderen) bare gå derifra. IKKE tilgi han for det du kanskje tenker er verdens minste løgn. Tenk deg om at han kanskje vil ha noe mer, noe som du sansynligvis ikke er klar for, eller ikke vil ha med han.

Så, jenter (OG gutter), vær forsiktige! Ikke gå i fellen.

Webcamera og fenomenet streaming

Hva er det som gjør slik at noen sier noe de absolutt ikke mener kun av den hensikten å såre andre? 

Jeg forsår det ikke. Er det virkelig nødvendig å synke så dypt? Har de til hensikt å skape konflikt for å få en eller annen form for reaksjon? Er det deres type tidsfordriv?

Her om dagen var jeg innom en type chatkanal der det å ha på cam var mer eller mindre noe alle måtte. Det kom da en som viste cammet til noen andre som han hadde tatt opp digitalt. Hun viste seg frem på alle utenkelige måter. Selv konfronterte jeg han som satt bak skjermen om dette og han innrømmet det. Han kunne fortelle meg at dette var noe han likte å gjøre, av den hensikt å finne ut hvordan ulike personer reagerte og hvem som kunne skille hva som faktisk er hva.

Vi ble etterhvert ganske gode venner og vi snakket etterhvert en god del om dette fenomenet "streaming" som vil si å nettopp vise noen andre sitt cam. Han fortalte meg også om noen "hull" i programmeringen til Java og hvor lett det faktisk er å få tilgang til ulike cam ved å gå gjennom dette hullet så lenge "hullet" var åpent.


Egentli det jeg vil frem til, tror jeg, er at uansett om du TROR at ingen tar opptak av deg dersom du går heller lettkledd på cam så tar du grundig feil. Og er du like lur som meg så fester du en papirbit forran camet ditt dersom du ikke bruker det.

Sykdom, skole (og mere sykdom..?)

Hvorfor blir noen sykere enn andre da det muligens er deg selv som har smittet de? Er det slik at andre er "svakere" enn andre og takler sykdom dårligere, eller er det en måte for de å få ekstra oppmerksomhet og sympati på?

Nå snakker jeg av egne erfaringer, da jeg er vant til å bli syk i feriene eller i helgene. Regner med at det er flere enn meg som har det slik.

Andre jeg kjenner blir gjerne syk midt i ukene og blir dermed savnet fra skolen og jobb, og dermed får de den oppmerksomheten de krever (merkelig nok?). Jeg, på den andre siden er avhengig av å få gjort unna innleveringer og prøver på skolen. Hvorfor? Jeg for min del mener at skolen er den største synderen når det kommer til sykdom. Den gjør at vi stresser og blir syke! Gi oss LITT fritid!


Oooog her kommer et bilde bare for å fylle inn innlegget litt ;)

Awhs! Ro og frihet!

Føler du deg stresset?

Selvskading

Var en tur innom ung.no og fannt straks på forsiden et innlegg om selvkading.

"Selvskading...?" tenkte jeg straks. "Det er kanskje litt mer alvorlig enn de fleste tror?" For min del så mener jeg at selvskading ikke er så "cut,cut, bleed", som mange her omkring sier, men at det ligger noe mer i det. Noe dypere. Det er en måte å vite at det finnes noe verre der ute enn den indre smerten noen kanskje føler.

På ung.no står også dette "Noen sier til og med at de ikke føler smerten, selv om man kutter seg selv til blods." Jeg kan til en viss grad si meg enig i dette og kjenne meg litt igjen i den delen med å ikke føle smerte når det kommer til overflaten av huden. Blir dette da for mange en måte å teste om de føler noe? Hvor dypt kan man kutte, brenne elelr bite før man merker noe som helst smerte?

Vær så snill, repekter personer som kutter seg. Jeg sier ikke at man ikke må prøve å få de til å stanse, men det fungerer ikke å mobbe eller plage de på grunn av det, det gjør faktisk skaden verre. Det som ofte er best er å få snakket ut om det. Om hvorfor og om løsninger som kan fungere.

Er du en av de som sliter følelsesmessig? Her er noe av det du kan gjøre for å lindre smerten:
For det første så er det viktig at nettopp DU forteller om det du opplever og føler. Fortell det til noen du stoler på. Er dette vanskelig kan du alltid ringe til en alarmtelefon eller sende mail til noen du tror kan hjelpe deg.

Ikke ver redd for å få for mye oppmerksomhet rundt kuttene eller sårene, det kan hjelpe deg til å få det bedre, men du må ta opp kampen selv. Det er ditt første skritt som gjelder.

Dersom du er en venn til noen du vet har det vanskelig så må du for all del ikke behandle de som at de var det såreste du vet om. Behandle de med respekt og snakk om hverdagslige ting. Det er bedre å gi positiv respons eller tilbakemelding om egenskaper de har slik at det styrker selvfølelsen. Husk å ikke oppfør deg annerledels rundt de, og ikke gi slik respons at de blir for åpenbart. Vil de snakke om problemene sine så er det de som må ta det første skrittet.





Føler du at du har en historie du vil dele angående emnet? Send en mail til oss! jenterogpubertet@live.no

Alarmtelefon 116 111 for barn og unge

Dere har vel alle sett litt på Tv i påsken, håper jeg?

Uansett, der har det surret og gått en reklame for en alarmtelefon for barn og unge (Gratis nummer: 116 111). Synes dette er et tilbud som mange i vanskelige situasjoner burde benytte seg av for å få hjelp. Her finn du erfarne vakter som er tilstede mellom klokken 15.00 og 08.00.

Du kan ringe dit dersom du trenger akutt hjelp, der de kan hjelpe deg til noen du kan få kontakt med i nærmiljøet. Du kan også ringe dersom det bare er seminød, som vil si at du ikke trenger hjelp helt med en gang, men om det for eksempel er noe som gjelder barnevernstjenesten.

Det viktigste som jeg vil formidle her er at du kan ringe uansett hva du lurer på, du vil få svar på det du spør om eller hjelp dersom du trenger det.

Selve tenesten er har kontorer i Kristiansand og drives av barnevakta. Du kan ringe, eller sende en e-post og med tiden kan du også sende en SMS eller en MMS, men usikkert når det vil skje.


(Bildet er hentet fra http://www.116111.no/ungdom)

For meir informasjon gå til hjemmesiden til 116 111: http://www.116111.no/

Husk! 116 111

Å se bra ut

Vi jenter pynter oss ikke for guttene, det er noe de fleste kan forstå. 

Vi pynter oss fordi det gjør at vi føler oss vel og for å mer eller mindre bli akseptert blant jentegjengen. Så hvorfor føler vi oss vel av å se bra ut? Dette er noe jeg alltid har lurt litt på. Hvorfor klarer man ikke å gå rundt med mye hår under armene og på leggene og fremdeles føle oss vel?

Tror kanskje dette har noe med at vi liker å føle oss rene, at folk rundt oss ikke skal bli helt skubbet av stolen når de kommer nær oss. Hårfjerning og fjerning av kroppslukt er noe som mer eller mindre er programert i oss. Noe som gjør at om vi ikke gjør det så føler vi oss ufulstendig eller rett og slett ukomfortable. Det føles bare galt å ikke se bra ut.

Jenter, vi må lære oss å føle oss mer komfortabel med hvem vi faktisk er, ikke hvem vi prøver å være.



Det er bare noe i dette bildet som sier "TADAAA".

Voldtekt (et annet synspunkt)

Voldtekt er det aller værste man kan gjøre,
det er lite som skader mer enn voldtekt, mange sliter med dette i store deler av livet.
Det er gjør det problematisk for noen å stole på folk og man skyver folk unna seg,
i frykt for hva som kan skje. Og det er veldig trist, og jeg syns oppriktig synd på
slike folk.
De aller fleste voldtekter blir utført av folk man kjenner,
og enda oftere sin egen partner. 
Jeg har snakket med mange som forteller meg om episoder
hvor de har blitt voldtatt, og i det fleste tilfeller så vil jeg ikke 
si meg enig. Det er et fåtall av de jeg har pratet med som,
etter min oppfattning, har blitt voldtatt.
Episoder hvor de har hatt sex med kjæresten sin uten å ville det,
men uten å si klart ifra, er et vanlig tilfelle. Men som jeg ikke 
vil kunne kalle voldtekt. Ufrivillig sex er selvfølgelig ikke noe
moro for de som opplever det, men ansvaret over å si ifra ligger hos
personen som ikke vil. Hva som foregår i fylla er en skummel gråsone,
men her også har begge parter et ansvar. Når man drikker hender det ofte
at man gjør ting man angrer på, og det ansvaret må den enkelte ta.
Blir man så full at man mister kontrollen så må man ta ansvar for 
alkohol inntaket slik at man fortsatt har kontroll. Det er svært skjelden
man har sex mens andre ser på, og når man mister kontollen, mister man
også dømmekraften. Før man anmelder en voldtekt så kan det være 
greit å finne ut av hva som skjedde, og hvorfor det skjedde.
Som sagt, blir de fleste voldtekter utført av folk man kjenner,
og det kan være lurt og konfrontere personen for å finne ut av det.

Jeg sier ikke dette for å unnskylde voldtektsmenn,
men jeg ser tendenser til at jenter er raske til å 
konkludere med voldtekt.
Og i som i veldig mange tilfeller kunne vært unngått
dersom man hadde satt klare grenser for seg selv
og sin partner. 

All voldtekt som er på bakgrunn av at man ikke setter grenser,
er trist og det gjør veldig vondt, men det er ikke voldtekt.
All voldtekt der personen bevisst bryter den andres grense
er voldtekt. 
Det å ha sex mot sin vilje, blir ikke voldtekt før man
sier ifra, enten verbalt eller kroppspråk. Man bestemmer over sin egen kropp
men da må man også ta ansvaret for å bestemme også, ikke bare
mene. 
Men har man sagt ifra verbal og/eller med kroppspråk, så er det en helt annen sak
da er det voldtekt.


Nok engang er ikke dette for å unnskylde voldtektsmenn.
Dette er bare opplysninger som kan hindre voldtekt.

Skrevet av: Torkel Martinsen
Les mer i arkivet » November 2010 » Oktober 2010 » September 2010
ForHair.se
hits